Nasjonal trusselvurdering 2012

Trusselvurderingen er utarbeidet i en tid preget av store internasjonale endringer, som kan få innvirkning på situasjonen også her i landet. Flere land i Midtøsten og Nord-Afrika gjennomgår omfattende regimeendringer der det endelige utfallet er høyst uklart. Europa kan stå framfor en langvarig og alvorlig økonomisk krise. En rekke land kan derfor i årene som kommer kunne oppleve økt fattigdom, både privat og offentlig. Dette kan skape sosial uro i flere land, og i enkelte tilfeller har den økonomiske krisen allerede gitt seg voldelige utslag. I tillegg har rasisme og særlig hatefulle antiislamske uttalelser blitt mer synlige. Fortsatt høy migrasjon, kombinert med lav økonomisk vekst og voksende arbeidsledighet, kan skape grunnlag for økte konflikter langs etniske, kulturelle, sosiale og økonomiske skillelinjer.

Så langt har Norge vært lite påvirket av den økonomiske krisen. Samtidig er det generelle kriminalitetsbildet her i landet påvirket av situasjonen i andre europeiske land. De utfordringer som i dag følger av den økonomiske krisen, vil også vi måtte forholde oss til. I hvilken form utfordringene kommer, og med hvilken styrke, er foreløpig usikkert.

Trusselvurderingen for 2012 er som tidligere basert på en rekke ulike kilder. Det er blant annet informasjon fra åpne kilder, fra nasjonale samarbeidspartnere, fra andre sikkerhetstjenester, og ikke minst fra PSTs egne kilder og observasjoner. Ofte kan informasjonen være mangelfull, fragmentert og vanskelig å verifisere. Dette gjør at alle vurderinger om framtidige, potensielle trusler vil være usikre.

Trusselvurderingen har et perspektiv på om lag ett år. Noen omtalte problemstillinger vil være preget av kontinuitet og endre seg relativt lite fra år til år. Dette gjelder for eksempel etterretning. Andre utfordringer kan endre seg raskt og uten forvarsel. 2011 har også vist oss at uforutsette hendelser kan skjeog få store konsekvenser, både nasjonalt og internasjonalt.

Hovedkonklusjoner 

Ekstrem islamisme vil fortsatt utgjøre den største terrortrusselen for Norge i 2012. Selv om det er få personer i Norge som støtter ekstrem islamisme, er rekrutteringen til enkelte miljøer økende. Lederskikkelser i miljøene kan utnytte dette til å etablere celler eller grupper i Norge som har til hensikt å planlegge voldelige aksjoner. Norge fremstår som sentralt i fiendebildet til enkelte av disse lederne.

Personene i de ekstreme islamistiske nettverkene er involvert i aktiviteter av mer operativ karakter enn tidligere. Flere av disse personene reiser til konfliktområder for å få trening, kamperfaring og møte internasjonale kontakter. Slike opphold kan påvirke den enkeltes ønske og evne til å planlegge terrorhandlinger her i landet. Samtidig kan trusselaktører gjennomføre voldelige handlinger uavhengig av slike reiser.

Terrorhandlingene 22. juli har så langt ikke medført noen endring i trusselen fra organiserte nasjonale ekstreme miljøer i Norge. Oppslutningen rundt organiserte høyreekstreme og anti-islamske grupper forventes å være forholdsvis liten også i 2012. Det er imidlertid mange som finner inspirasjon i de antiislamske miljøenes fremmedfiendtlige retorikk, og som sympatiserer med og støtter slike holdninger. Antall enkeltpersoner som oppfordrer til eller truer med bruk av vold med henvisning til antiislamsk retorikk, synes å være økende.

Antall trusler mot norske myndighetspersoner har økt vesentlig etter terrorhandlingene 22. juli. Ytringene og truslene har også blitt grovere og mer alvorlige. Vi forventer et vedvarende høyere nivå når det gjelder trusselaktivitet og negativ oppmerksomhet rettet mot enkelte myndighetspersoner.

Norge og norske interesser utsettes daglig for uønsket og ulovlig etterretning fra andre stater. Vi forventer at hovedtyngden av etterretningen mot Norge og norske interesser fortsatt vil rettes mot temaer som energi, forsvars-, sikkerhets- og beredskapsspørsmål. Dette vil innebære løpende etterretning mot relaterte politiske prosesser, særlig knyttet til olje og gass, Nordområdene og Svalbard. Offentlig og privat ansatte med tilgang til sensitiv informasjon smigres, bestikkes og presses til å gi fra seg slik informasjon eller til å bidra til å påvirke beslutningsprosesser.

Enkelte av de statene som er mest aktive i sin etterretning mot Norge har iverksatt omfattende militær opprustning og modernisering. Flere norske forskningsmiljøer er verdensledende på nisjeområder av stor økonomisk og militær betydning. Vi forventer økt oppmerksomhet fra fremmede etterretningstjenester mot den teknologi og kunnskap disse norske miljøene utvikler.

Det er grunn til å tro at de etterretningstjenestene som er mest aktive mot norske interesser særlig styrker sin evne og kapasitet til data- og internettbasert etterretning.

Spekteret av teknologi og kunnskap i Norge som kan brukes til utvikling og fremstilling av kjernefysiske våpen er stort. Norske bedrifter og forskningsmiljøer vil i 2012 fortsatt være mål for innhenting av teknologi og kunnskap som kan brukes til utvikling og fremstilling av kjernefysiske våpen. Aktører med knytninger til Iran forventes å være aktive med anskaffelsesforsøk av slik nøkkelteknologi.

Politisk motivert vold - ekstrem islamisme 

Ekstrem¹ islamisme vil fortsatt utgjøre den største terrortrusselen i Norge i 2012. Selv om det er få personer i landet som støtter ekstrem islamisme, finnes det flere nettverk med høyt aktivitetsnivå. Sentrale personer i nettverkene har utstrakt kontakt med hverandre, og har en stor kontaktflate både i Norge og internasjonalt. Flere av nettverkene er multietniske og består av både utenlandske og norske statsborgere. Samtidig opererer fortsatt etnisk homogene nettverk ut fra Norge.

Det er flere utviklingstrekk som vil påvirke trusselbildet i 2012. For det første blir personer som er oppvokst her, i større grad enn tidligere, rekruttert inn i ekstreme islamistiske nettverk. For det andre er aktivitetene i ekstreme islamistiske miljøer av mer operativ karakter enn før. I tillegg forventer vi at ekstreme islamister i Norge vil fokusere mer på såkalt soloterrorisme².

Trusselbildet kan også påvirkes av internasjonale hendelser som al-Qaidas svekkelse, samt regimeendringer og uroligheter i ulike arabiske land. Foreløpig synes imidlertid ikke de norske miljøene å være nevneverdig påvirket av disse hendelsene. Personer i de norske miljøene reiser fortsatt til de samme konfliktområdene som tidligere.

Radikalisering 

Radikalisering³ vil fortsatt prege trusselbildet i Norge i 2012. Det finnes et rekrutteringsgrunnlag her i landet som består av unge personer som ennå ikke er ekstreme. Mange av disse har et polarisert verdensbilde, og enkelte er trolig lett påvirkelige. Andre søker selv aktivt mot tilhørighet i ekstreme miljøer. Vi forventer derfor en utvikling der flere unge norske borgere støtter en ekstrem islamistisk ideologi.

Enkelte ekstreme islamistiske lederskikkelser i Norge forsøker å utnytte rekrutteringsgrunnlaget. Flere av lederskikkelsene er personer som er oppvokst her i landet. Disse fremmer en global ekstrem islamistisk retorikk og setter den inn i en norsk sammenheng. Norge fremstår som sentralt i deres fiendebilde. De bruker fortsatt karikaturstriden, samt norsk militær deltagelse i Afghanistan, for å bygge opp under konflikten mellom muslimer og ikke-muslimer. Slik kan de lettere gjøre seg forstått og appellere til særlig unge tilhengere.

Det at slike lederskikkelser kan utnytte et voksende rekrutteringsgrunnlag, kan føre til at det etableres nye celler eller grupper i Norge som har til hensikt å planlegge voldelige aksjoner.

Operativt fokus 

Ekstreme islamister synes å være engasjert i et stadig bredere spekter av aktiviteter som kan understøtte terrorisme. Miljøer her i landet driver fortsatt med innsamling og overføring av penger til ekstreme islamistiske grupper og organisasjoner i utlandet. Samtidig ser vi aktiviteter av mer operativ karakter. Personer som er bosatt her organiserer reiser til konfliktområder for trening eller deltakelse i kamp, og rekrutterer personer til mulige terrorformål. I tillegg skaffer personer i norske miljøer utstyr som kan brukes i terrorhandlinger.

I norske ekstreme islamistiske miljøer er det stor interesse for å reise til konfliktområder for å få trening og kamperfaring. Flere personer i Norge har gjennomført reiser til konfliktområder for opphold i treningsleire eller deltagelse i kamphandlinger. De fleste som reiser synes å være opptatt av å støtte militante grupper som har et lokalt eller regionalt fokus. For andre fremstår gruppenes fokus som mindre viktig, så lenge de får anledning til å trene eller å delta i kamphandlinger. Flere reiser også til utlandet for å treffe kontakter og opprettholde et internasjonalt nettverk.

Ikke alle som har reist for å delta i kamphandlinger har returnert til Norge. Det er imidlertid noen som returnerer fra opphold i utlandet. Disse har opparbeidet seg kontakter og en operativ kompetanse. Slike opphold kan også i stor grad påvirke personers intensjon om å planlegge terrorhandlinger her i landet. Disse kan utgjøre en direkte trussel.

Personer som har deltatt i kamp eller på treningsleire får ofte en forhøyet status i miljøene her hjemme. De kan derfor lettere rekruttere nye personer til de ekstreme miljøene. Videre kan de bidra til å øke aksepten for vold blant dem som allerede er i en radikaliseringsprosess.

Trening og kamperfaring fra konfliktområder er imidlertid ikke avgjørende for å planlegge eller gjennomføre terrorhandlinger. Trusselaktører kan med relativt enkle hjelpemidler gjennomføre voldelige aksjoner. Mye av nettverksbyggingen, kommunikasjonen og propagandavirksomheten i de norske ekstreme miljøene foregår over internett. Trusselaktører bruker også nettet som en alternativ arena for å tilegne seg tilstrekkelig operativ kompetanse, og for å få ideologisk veiledning.

Mål og metoder 

Valg av mål for en terroraksjon avhenger av flere forhold. I de skandinaviske landene har de fleste hendelser vært rettet mot mål knyttet til karikaturstriden. Mediebildet, samt propaganda som formidles av ekstreme islamistiske grupper, er sentrale forhold som påvirker målutvelgelsen. I tillegg er gruppene pragmatiske med hensyn til valg av mål. Både tilgjengelighet og vurderinger av hvilke muligheter de har for å lykkes, påvirker målvalget. Ekstreme islamister synes fortsatt å prioritere angrep som gir en effekt i form av medieoppmerksomhet og frykt i befolkningen.

Det har videre vært fokusert mye på soloterrorisme i 2011. Al-Qaida har i sin propaganda oppfordret tilhengere til å gjennomføre terroraksjoner alene. I tillegg har det de siste årene vært flere soloterrorhendelser i vestlige land. Alle terroraksjoner gjennomført av ekstreme islamister i Skandinavia de siste par årene, har vært utført av soloterrorister. Dette bidrar trolig til en økt interesse for en slik taktikk blant enkelte ekstreme islamister også her i landet.

Terroraksjonen 22. juli demonstrerte at det er mulig å utføre store terroraksjoner alene. Et kompendium sammenfattet av gjerningsmannen gir også detaljerte taktiske instruksjoner for forberedelser av soloterrorisme i Norge. Ekstreme islamister kan forsøke å anvende kompendiet i forbindelse med planlegging av terrorhandlinger.

Disse utviklingstrekkene indikerer en økt trussel fra potensielle soloterrorister. Fravær av kommunikasjon og samhandling med andre om terrorplanene, gjør det utfordrende å identifisere soloterrorister. Derfor er det også vanskelig å vurdere omfanget av denne trusselen.

1. Begrepet ekstrem referer til holdning til bruk av vold. En ekstrem person eller gruppe aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. Ekstremisme henspeiler derfor kun på valg av virkemidler og ikke hva som er målet.
2. I PST bruker vi benevnelsen soloterrorisme om enkeltpersoner som med terrorforsett forbereder og eventuelt gjennomfører en terrorhandling uten at det foreligger et forbund med andre. Gjerningspersonen kan få bistand, motivasjon og støtte fra andre, men uten at disse er kjent med at det foreligger planer om konkrete terrorhandlinger.
3. Radikalisering defineres som en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. 

Nasjonal ekstremisme 

Terrorhandlingene 22. juli har ikke medført en økning i trusselen fra de organiserte nasjonale ekstreme miljøene i Norge. Trusselen fra disse miljøene forventes å forbli lav i 2012. Konkrete trusler og generelle truende ytringer fra ensligeaktører, uavhengig av ideologisk motivasjon, har imidlertid økt. Omfattende voldshandlinger som får bred mediedekning, kan inspirere enkelte til å forsøke å utføre lignende handlinger.

Høyreekstreme aktører 

De siste to årene har det vært en viss økning i aktivitetsnivået i de tradisjonelle høyreekstreme miljøene i Norge. Aktiviteten preges imidlertid fortsatt av fravær av sterke lederskikkelser og mangel på en samlende ideologisk plattform. Miljøene har ikke en klart definert felles ideologi, men forenes i ulik grad av fremmedfrykt, antisemittisme, norrøn og/eller nazistisk symbolikk og voldsromantikk.

Private sammenkomster og sosial omgang er fortsatt viktig for å etablere og opprettholde tilhørighet innad i de høyreekstreme miljøene. Det er derimot svært få høyreekstreme markeringer i det offentlige rom. Terskelen for å holde synlige arrangementer synes å være høy. En forklaring på dette kan være at det er store sosiale omkostninger for dem som offentlig står frem med høyreekstreme holdninger. Videre fører åpne arrangementer oftest til motreaksjoner fra voldelige venstreekstremister.

Antall voldelige høyreekstreme personer er fortsatt lavt, og det er svak rekruttering til de organiserte miljøene. Rekrutteringen forventes ikke å øke i 2012. Det er heller ikke trolig at voldspotensialet i de organiserte miljøene vil øke vesentlig i løpet av det kommende året.

Samtidig viser eksempler fra andre europeiske land at det særlig er enkeltpersoner, eller små grupper på to eller tre personer, som gjennomfører høyreekstreme voldshandlinger. En betydelig del av den høyreekstreme aktiviteten i Norge er uorganisert. Den foregår blant annet på sosiale medier og nettsteder hvor deltakerne utveksler høyreekstreme ytringer og ideer. Selv om det forventes at den generelle trusselen fra de organiserte høyreekstreme miljøene forblir lav, utgjør små grupper og enkeltpersoner en potensiell trussel.

Antiislamske aktører 

Antiislamske miljøer i Norge ønsker å fremstå med kulturell og politisk bredde. Det ligger imidlertid en klar fremmedfiendtlig ideologi til grunn for virksomheten. Ifølge antiislamsk tankegods er Europa og Norge i ferd med å bli islamisert, og islams utbredelse må derfor stanses. Norske myndigheter, samt enkelte profilerte offentlige personer, holdes ansvarlig for den påståtte islamiseringen av samfunnet.

Antiislamske organisasjoner i Norge synes å ha et bredere rekrutteringsgrunnlag enn de tradisjonelle høyreekstreme miljøene. Medlemmene assosieres i utgangspunktet ikke med nynazistiske eller høyreekstreme symboler og holdninger. Til forskjell fra tradisjonell høyreekstremisme er det antiislamske fiendebildet basert på religion fremfor rase. Videre uttrykker flere antiislamske aktører støtte til Israel.

Likevel har det hittil vært svært begrenset oppslutning om offentlige markeringer og demonstrasjoner arrangert av antiislamske organisasjoner i Norge. Organisasjonene er først og fremst synlige på ulike sosiale nettmedier.

Det er stor aktivitet på flere antiislamske nettsider. De fleste nettsidene fremmer ikke et voldelig budskap. De formidler imidlertid konspirasjonsteorier kombinert med sterk samfunnspolitisk misnøye. Dette kan virke radikaliserende på utsatte personer. Det er også flere enkeltpersoner i de virtuelle miljøene som publiserer ytringer med et eksplisitt voldelig budskap.

De etablerte antiislamske organisasjonene i Norge tar avstand fra bruk av politisk motivert vold og opererer innenfor ytringsfrihetens grenser. Samtidig tiltrekker organisasjonene seg voldelige enkeltpersoner. Flere av dem har vært tilknyttet tradisjonelle høyreekstreme miljøer. Vi forventer at enkelte av disse personene vil forsøke å utnytte de antiislamske organisasjonenes rekrutteringsgrunnlag til å etablere undergrupper som har en mer voldelig profil.

Det er mange personer som blir inspirert av de antiislamske miljøenes fremmedfiendtlige budskap. Antall personer som oppfordrer til eller truer med bruk av vold med henvisning til antiislamsk retorikk, synes å være økende.

Gjerningsmannen som er ansvarlig for terrorhandlingene 22. juli, har forsøkt å rettferdiggjøre angrepene blant annet med henvisning til antiislamsk propaganda. Dette kommer til uttrykk i et kompendium sammenfattet av gjerningsmannen. Det store flertallet i de antiislamske miljøene tar klart avstand fra terrorhandlingene. Samtidig er det enkelte personer som har uttrykt støtte til gjerningsmannen. Både terrorhandlingene og kompendiet kan virke radikaliserende på enkelte personer i de antiislamske miljøene. Terroraksjonene viste at soloterrorister utgjør en ukjent, men potensiell og alvorlig trussel. Slike personer kan være motivert av ulike ideologiske retninger, herunder tradisjonell høyreekstremisme og antiislamsk tankegods.

Venstreekstreme aktører 

Aktivitetsnivået innenfor voldelige venstreekstreme miljøer i Norge har vært stabil de siste årene. Norske venstreekstremister har hovedsakelig gjennomført voldelige demonstrasjoner og markeringer rettet mot høyreekstremister, samt knyttet til konflikter i Midtøsten og klima- og globaliseringsspørsmål.

Aktivitetene i miljøene i Norge vil også i 2012 trolig omfatte voldelige motreaksjoner mot eventuelle høyreekstreme og antiislamske arrangementer. Miljøene kan også reagere på kontroversielle enkeltsaker som får stor oppmerksomhet i media. Dette kan utløse voldelige demonstrasjoner og markeringer rettet mot diplomatiske representasjoner, politiske organer eller kommersielle aktører.

I flere europeiske land har voldelig venstreekstrem aktivitet økt betydelig de siste årene. Økningen sees i sammenheng med voksende sosial uro som følge av økonomisk nedgang i Europa. Norske venstreekstreme miljøer har utstrakt kontakt med likesinnede miljøer i utlandet. Det er likevel lite sannsynlig at utviklingen i enkelte europeiske land i seg selv vil føre til økt voldelig aktivitet i Norge i 2012.

Trusler mot myndighetspersoner 

Norske myndighetspersoner4 mottar mange verbale trusler og sterke mishagsytringer. Slike ytringer kan komme fra personer med tilhørighet i ulike ekstreme miljøer. De fleste har imidlertid ikke tilhørighet i et miljø, men fremsetter trusler på bakgrunn av personlige motiver. En større andel av dem som kommer med truende ytringer er personer som er psykisk ustabile5.

De som fremsetter slike trusler, gjør dette blant annet for å uttrykke frustrasjon, synliggjøre systemsvikt eller fremprovosere en endring. Ofte holder de en konkret myndighetsperson ansvarlig for en uønsket hendelse på det personlige eller samfunnsmessige plan. Noen truer impulsivt og i affekt, mens andre systematisk gjentar truslene over tid.

De aller fleste som fremsetter trusler gjør ingen faktiske forsøk på å påføre myndighetspersoner fysisk skade. Hendelser i Europa viser at fysiske angrep på myndighetspersoner oftest blir utført av personer som ikke har fremsatt direkte trusler forut for angrepet. Personer som har utført angrep kan imidlertid tidligere ha hatt et overdrevet fokus på myndighetspersoner.

Antall trusler mot norske myndighetspersoner har økt vesentlig etter terrorhandlingene 22. juli. Økningen er i stor grad knyttet til mishagsytringer og trusler på internett. Ytringene og truslene har også blitt grovere og mer alvorlige. Flere personer som tidligere har truet, ser i tillegg ut til å ha forsterket sin trusselatferd. Etter 22. juli har mange trusler blitt fremsatt av personer som tilkjennegir en høyreorientert politisk overbevisning. Disse er imidlertid ikke tilknyttet et politisk miljø. Massivt fokus på terrorhandlingene i media bidrar til å øke sannsynligheten for at enkeltpersoner kan søke å gjennomføre voldshandlinger rettet mot norske myndighetspersoner.

Terrorhendelsene vil trolig fortsatt prege trusselaktiviteten rettet mot myndighetspersoner i 2012. Vi forventer et vedvarende høyere nivå når det gjelder trusselaktivitet og negativ oppmerksomhet rettet mot enkelte myndighetspersoner.

1. PST er ansvarlig for å forebygge trusler og angrep mot norske myndighetspersoner. Politilovens § 17 d første ledd bokstav c definerer myndighetspersoner som medlemmer av Kongehuset, Stortinget, regjeringen og Høyesterett, samt representanter for tilsvarende organer i andre stater på besøk i Norge.
2. Med "psykisk ustabile" menes personer som er psykisk syke, i en fortvilet livssituasjon og/eller påvirket av rusmidler.
   
   

Etterretningsvirksomhet 

Globalt står vi overfor et komplekst og dynamisk sikkerhetspolitisk bilde. Store endringer både internt i enkelte land og i styrkeforholdet mellom land øker usikkerheten, og dermed også behovet for mer og bedre etterretning. Flere stater enn tidligere bruker store ressurser på å tilegne seg informasjon og kunnskap som kan forbedre deres økonomiske utvikling, militærteknologi og militær beredskap. Etterretningstjenestene har en sentral rolle i flere land som effektive redskaper for å kunne nå strategiske politiske målsettinger. De statene som i dag utfører den mest alvorlige etterretningen mot Norge er stater som bruker store ressurser på sine etterretningstjenester.

Norge og norske interesser utsettes daglig for uønsket og ulovlig etterretning fra andre stater. Når norske borgere utsettes for fremmed etterretning skjer det ofte innledningsvis i møte med diplomater, handelsrepresentanter, fagspesialister eller journalister. Offentlig og privat ansatte med tilgang til sensitiv informasjon smigres, bestikkes og presses til å gi fra seg slik informasjon eller til å bidra til å påvirke beslutningsprosesser. Informasjon fra menneskelige kilder er fortsatt den foretrukne innhentingsmetoden, men denne kombineres med andre metoder, blant annet innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Vi forventer at etterretningen mot Norge og norske interesser vil preges av tre hovedtrekk. For det første vil hovedtyngden av etterretningsvirksomheten rettet mot norske interesser fortsatt konsentrere seg om tradisjonelle temaer som energi, forsvars-, sikkerhets- og beredskapsspørsmål og politiske prosesser og beslutninger knyttet til disse. For det andre forventer vi et økende fokus mot norsk forskning og utvikling av sivil og militær høyteknologi. For det tredje vil fremmede staters etterretningstjenester fortsatt styrke sin kapasitet til data- og internettbasert etterretning mot norske interesser.

Tradisjonelle etterretningsmål 

Norges geografiske plassering har historisk sett gjort oss til et interessant etterretningsmål militært og politisk. Dette gjelder fortsatt. Enkelte lands etterretningstjenester foretar også i dag en kontinuerlig og detaljert kartlegging av det norske forsvaret og norsk sikkerhet og beredskap. Norsk NATO-medlemskap, Norges relasjon til EU, samarbeidet med Russland og USA og deltagelse i Arktisk råd, er samarbeidsrelasjoner som fortsatt er av etterretningsmessig interesse.

Enkelte stater arbeider kontinuerlig for å svekke norske myndigheter og selvstendige organisasjoners arbeid for menneskerettigheter i andre land. De forsøker også å kartlegge og dempe politisk dissidentaktivitet som springer ut fra ulike eksilmiljøer her i landet.

Fremmede etterretningstjenester kartlegger norske politiske prosesser og forhandlingsstandpunkter. Beslutninger som fattes i Norge kan få betydelige økonomiske, politiske og forsvarsrelaterte ringvirkninger i andre stater. For å påvirke disse arbeider tjenestene aktivt her i landet for å påvirke beslutningstagere og dermed også beslutningsprosesser. Aktiviteten rettes ikke bare mot politikere og byråkrater. Etterretningstjenestene fokuserer også på interesseorganisasjoner, forskningsmiljøer og andre som direkte eller indirekte er premissleverandører i politiske prosesser.

I årene som kommer forventer vi et forsterket etterretningsfokus mot norske politiske prosesser, særlig knyttet til Nordområdene og Svalbard. Den økende internasjonale oppmerksomheten knyttet til mulighetene for ressursutvinning i Arktis, gjør øygruppens plassering stadig mer strategisk viktig. Alle som arbeider med problemstillinger relatert til dette området, kan derfor bli utsatt for etterretningsoperasjoner.

Høyteknologi 

Norge har spisskompetanse på forskning og utvikling innen olje- og gassteknologi generelt, og særlig under arktiske forhold. Dette er kunnskap og kompetanse andre stater søker for å nyttiggjøre seg egne ressurser i fremtiden. Vi forventer derfor at etterretningsaktiviteten på dette feltet vil vedvare.

Enkelte av de statene som er mest aktive i etterretningen mot Norge har iverksatt militære opprustnings- og moderniseringsprogrammer. Norge ligger langt fremme innenfor nisjer av militær høyteknologi, men også deler av sivil høyteknologi som kan ha militær anvendelse. Eksempler på det siste finnes blant annet innenfor nano-, bio- og mobilteknologi. Også her må vi forvente en stadig mer systematisk og effektiv fremmed etterretningsvirksomhet. Et nyere trekk i etterretningen mot høyteknologi er enkelte etterretningstjenesters utilbørlige press mot studenter og forskere for å utlevere forskningsresultater til hjemlandet, nettopp for å styrke egen forskning og utvikling.

Økt kapasitet 

Utenlandske etterretningstjenester videreutvikler kontinuerlig egen kapasitet når det gjelder data- og internettbasert etterretning. Den pågående kapasitetsutviklingen innenfor datanettverksoperasjoner vil gjøre slike angrep mer systematiske og effektive. Angrepene vil også i økt grad utnytte svakheter i våre systemer. Vi må også forvente mer sofistikert programvare, som blant annet etterlater færre spor. Det er derfor en fare for at fremmede etterretningstjenesters data- og internettbaserte etterretning vil kunne ramme norske etterretningsmål hardere.

Informasjonssikkerhet har lav prioritet i mange norske statlige og private institusjoner. Få norske bedrifter har sikkerhetsrutiner for hvordan sensitiv informasjon skal håndteres. I tillegg behandles, utvikles og kommuniseres svært mye sensitiv informasjon nå elektronisk. Vitale sikkerhetssystemer opereres også elektronisk. Etterretningstjenestene finner lettere den informasjonen de er ute etter når norske datasystemer er tilknyttet internett.

Fremmede etterretningstjenester utnytter den manglende kontinuiteten i oppgraderingen av programvare og brannmurer til å utføre sitt arbeid. I tillegg nyter de godt av at verdifull informasjon i liten grad krypteres og at slik informasjon sjelden deles opp og legges på ulike databaser.

Utro tjenere hos en institusjon eller bedrift som er mål for etterretningen kan tilrettelegg for datanettverksoperasjoner. Etterretningstjenester kan lettere infiltrere bedrifter og institusjoner når arbeidsgivere ikke grundig nok sjekker bakgrunnen til arbeidssøkere. Wikileaks-publikasjonene viste at også statlige etater med gode rutiner for klarering av ansatte og behandling av informasjon, kan bli rammet av utro tjenere.

Spredning av masseødeleggelsesvåpen 

Det pågår ulike former for anskaffelsesvirksomhet i Norge. Fremmede stater etterspør teknologi og kunnskap innenfor en rekke tekniske og naturvitenskapelige fagområder. Flere sivile teknologiområder kan også benyttes militært, blant annet til produksjon av masseødeleggelsesvåpen.6 Aktører knyttet til Iran er spesielt aktive når det gjelder forsøk på å skaffe slik teknologi i Norge. Norske bedrifter og forskningsmiljøer må forvente at forsøk på å skaffe teknologi og kunnskap, i strid med etablerte sanksjonsregimer, vil vedvare i tiden fremover.

Det norske markedet blir sett på som en attraktiv arena for innhenting av nøkkelteknologi innen tekniske og naturvitenskaplige fagområder. Spekteret av teknologi og kunnskap som kan brukes til utvikling og fremstilling av kjernefysiske våpen er stort. Aktører fra land av bekymring har fokus på ulike naturvitenskapelige studieretninger i Norge, for å tilegne seg kunnskap og kompetanse som er relevant i et mulig våpenprogram.

Det er vanskelig å skille handelsfremstøt og forespørsler om teknologi til sivil bruk fra skjulte militærrelaterte forespørsler. Ulike metoder brukes for å skjule at en henvendelse kan ha tilknytning til et våpenprogram. Dette omfatter blant annet bruk av dekkfirmaer for å skjule sluttbrukerne7. Sivile prosjekter blir brukt som skalkeskjul for anskaffelser til kjernefysiske eller militære anlegg. I enkelte tilfeller transporteres relevante produkter og teknologi via mellomledd i flere ulike land, før de ender opp i for eksempel Iran. På samme måte blir også Norge benyttet som transittland for skjulte anskaffelser av teknologi.

Det er grunn til å anta at metodene for å omgå eksportkontrollen og sanksjonsregimer stadig vil videreutvikles. Interessen for norsk teknologi vil vedvare også i 2012. Norske bedrifter og fagmiljøer vil fortsatt få henvendelser fra aktører som er involvert i spredningsrelatert virksomhet. Vi forventer at norske firmaer og forskningsmiljøer også i år vil motta studenter og forskere som det kan knyttes bekymring til. I enkelte tilfeller reiser studenter eller forskere ut på eget initiativ for deretter å bli forsøkt rekruttert ved hjemkomst eller under studiene. Disse kan bli presset til å bidra med relevant kompetanse, som kan være viktig i forbindelse med utvikling av masseødeleggelsesvåpen.

Aktører relatert til Iran forventes å være aktive med forsøk på anskaffelser av relevant teknologi og kunnskap i Norge. Utviklingen internasjonalt gjør at vi på sikt kan stå overfor et mer sammensatt trusselbilde når det gjelder spredning av masseødeleggelsesvåpen. Dersom Iran utvikler en kjernefysisk våpenkapasitet, vil flere land i regionen trolig intensivere arbeidet med å utvikle egen kapasitet. Dette vil skape økt press mot virksomheter i europeiske land, derigjennom også Norge, om å eksportere relevant teknologi.

6. Dette er ofte omtalt som flerbruksteknologi.

7. Sluttbruker refererer til den reelle mottakeren av produktet eller varen som eksporteres.