PST vurderer etterretningstrusselen fra Russland i Norge som økt
Publisert 18. mars 2022
PST vurderer at etterretningstrusselen fra Russland er høyere nå enn før krigen i Ukraina.
To viktige premisser for vurderingen er hva Russland har å vinne og hva de har å tape på ulike etterretningsaktiviteter i Norge. Krigen i Ukraina endrer begge disse premissene. Trusselen er dermed en annen nå på flere områder enn den var da PST la frem Nasjonal trusselvurdering tidligere i år.
PST vil her gi noen eksempler på områder hvor vi ser en forhøyet trussel nå i forhold til før krigen startet. Vi forklarer også hvorfor og hvordan trusselen kan endre seg.
Sanksjonspolitikk er et av områdene hvor Russland vil ha mye å vinne på å samle informasjon på ulovlig vis. Det gjelder informasjon om norske holdninger og beslutningsprosesser, i tillegg til internasjonalt samarbeid som Norge er en del av.
Medlemskapet i FNs sikkerhetsråd er en av flere faktorer som gjør at våre myndigheter kan være en kilde til verdifull etterretningsinformasjon om mer enn kun norske forhold.
Våpeneksport fra Norge til Ukraina er et direkte militært bidrag til Russlands motstander i krigen. Slike bidrag er av åpenbar interesse for russiske etterretningstjenester.
Naboskapet til Russland gir oss en annen betydning enn for de fleste av våre allierte. Nato-øvelser og annen alliert tilstedeværelse i Norge er viktigere for Russland når konfliktnivået er høyere. Russiske etterretningstjenester har jobbet jevnt og systematisk i Norge i lang tid, og vi må anta at de hadde mye informasjon om Norges forsvar og beredskap allerede før krigen brøt ut. De har dermed et godt grunnlag for å oppdage og vurdere endringer i våre nasjonale og allierte kapasiteter i Russlands nærområder.
Olje og gass har sikkerhetspolitisk verdi for Russland, i tillegg til den rent økonomiske. Som en viktig konkurrent til Russland som olje- og gassleverandør, kan Norge både styrke Europa og svekke Russland gjennom kjøp og salg av olje og gass. Det øker etterretningstrusselen.
Nettverksoperasjoner er en metode som blir mer relevant når konfliktnivået nå gjør det vanskeligere å operere på andre måter. Russland har betydelig kapasitet til å gjennomføre slike operasjoner, og har allerede før krigen vist seg villige til å bruke deler av kapasiteten de besitter mot Norge.
Både nettverksoperasjoner og andre etterretningsmetoder kan bli vanligere og mer omfattende i Norge når Russland har mer å vinne og mindre å tape på å bruke dem.
Alle personer og virksomheter med informasjon eller innflytelse av verdi for Russland må regne med å være mer utsatt enn før for russiske etterretningsaktiviteter.