Av: Eirik Veum, eive@pst.politiet.no
Klokken har passert 01.00. Det har blitt torsdag 9. mars og livvaktlaget fra Avsnitt 2 har gått til ro for natten. Livvaktene har en krevende dag foran seg og er etablert på et hotell like ved den norske ambassaden i Kyiv. Hjelm, sikkerhetsutstyr og våpen ligger lett tilgjengelig. På nattbordet står sambandet påslått.
Klokken 01.10 våkner de alle av luftvernsirener. Fra en nedlastet applikasjon på mobiltelefonen får de varsel om å komme seg til nærmeste tilfluktsrom så raskt som mulig. Som avtalt på forhånd blir de likevel værende på rommet, men gjør seg klare med klær og utstyr. De er forberedt på å måtte trekke nedover i bygningen, men avventer nærmere beskjed.
Over sambandet får de beskjed av teamleder Svein om at situasjonen blir sjekket mot ambassadens opplysninger som kommer inn fortløpende. Flyalarmene i Kyiv-regionen går flere ganger hver dag og det kommer alltid melding om å søke dekning selv om det ikke er bekreftet at russiske fly eller missiler er på vei mot byen.
Som oftest er det falsk alarm. Da vil det etter en stund komme et signal om at faren er over, og det er det de håper skal skje denne gangen også.
Svein er klar over at det er mer sannsynlig at et angrep kommer nå siden det er natt, men han vil likevel bruke litt tid på å sjekke om faren er reel før han sender mannskapet sitt ned til hotellets tilfluktsrom. Gjør han det vil livvaktene gå glipp av søvn og hvile. Et krevende oppdrag ligger foran dem og Svein ønsker at laget hans skal være uthvilt.
Minuttene går. Svein sjekker gjentatte ganger med sikkerhetsansvarlig på den norske ambassaden, Cato Are. Han har gode kontakter i det internasjonale sikkerhetsmiljøet i Kyiv og dermed tilgang til andre lands vurderinger av situasjonen. Et par av de andre livvaktene gjør i tillegg egne undersøkelser og oppretter kontakt med ulike kilder. Ingen av dem ser noen tegn til at et russisk angrep er underveis og det hele ser ut til å være nok en falsk alarm.
Plutselig kommer det nye og urovekkende meldinger på Twitter og Telegram. Fortløpende meldes det om nedslag i byer over hele Ukraina. Russiske bombejagere har tatt av fra flybaser i Belarus og angriper ulike ukrainske mål. Samtidig er missiler avfyrt fra russiske fartøy ute i Svartehavet og i Det kaspiske hav. Det er alvor.
PÅ PLASS: Livvaktene er ved den norske ambassaden etter ankomsten til Kyiv. Bildet er tatt noen dager før angrepet.
Klokken 01.45 kommer meldingen om at russiske bombefly av typen TU 95 er nære nok til at de kan avfyre missiler mot Kyiv. Foreløpig er det ikke meldt om nedslag i hovedstaden, men Svein vil likevel være på den sikre siden. Han er ikke i tvil. Over sambandet gir han raskt beskjed om at livvaktlaget skal ta med seg nødvendig utstyr og trekke ned i tilfluktsrommet umiddelbart. Klokken er blitt 01.46.
Eivind er den første av de norske livvaktene som kommer ned i kjelleren. Sammen med resten av laget hadde han lært seg raskeste veien ned dit like etter at de de sjekket inn på hotellet et par dager tidligere. Han ser at alle sengene er tatt av andre hotellgjester og tenker at de nok skulle gått ned tidligere. Da hadde de kanskje fått et par senger der de kunne sovet på skift. Nå kan det bli en kjølig og lang natt uten særlig med søvn.
- Da får vi finne oss et sted vi kan sitte i alle fall, sier han og går mot et bord borte i et hjørne. Der er det stoler nok til alle.
I løpet av de neste minuttene kommer også resten av livvaktlaget ned til kjelleren. De bærer på tunge sekker med våpen, utstyr og ammunisjon. Alle installerer seg så godt de kan. Det er kaldt, kanskje et par plussgrader, og flere tar på seg de nye vinterklærne som ble delt ut før avreise. Gode tanker sendes til støtteapparatet hjemme på Majorstuen. Takket være dem kommer ingen av dem til å fryse her i natt.
TILFLUKTSROM: Livvaktene ble beordret ned i tilfluktsrommet av teamleder Svein.
Livvaktene er trøtte og slitne, men forsøker å få oversikt over situasjonen. Det kommer meldinger om drepte i andre byer, men foreløpig lite informasjon om situasjonen i Kyiv. Kanskje er det slik at hovedstaden ikke blir rammet, er det en som sier. Forsvaret av byen er rimelig godt. Det er mulig russerne ikke vil prøve seg med missiler her siden de likevel blir skutt ned. Kanskje vil de heller konsentrerer dette angrepet mot steder med et svakere forsvar.
KALDT: Tilfluktsrommet i hotellkjelleren.
Nedslag i byen
Meldingene de får tyder etter hvert på noe annet. Ved 04-tiden meldes det at iranske droner er blitt observert over Kyiv. Et par timer senere høres det første smellet like ved hotellet. Jørgen er nestkommanderende i livvaktlaget. Sammen med Cato Are fra ambassaden blir han filmet av en kollega med en mobiltelefon som spør om hva som skjer. De to forteller:
- Hva skjer, Jørgen?
- Nå sitter vi i shelteret og har vært her i fire og en halv time.
- Hva er klokka nå?
- Nå er den 06.22.
- Hva har skjedd?
- Det har vært smell i nærheten av hotellet. Nå har sikkerhetsansvarlig på ambassaden også kommet ned hit?
- Ja, du kom litt senere enn de andre du, Cato?
- Ja, jeg drøyde litt, med det var kraftige saker som falt ned i byen, så da er det bare å søke dekning.
- Du hørte smell, altså?
- Ja, det var høyt.
- Hva har skjedd i natt?
- Det har vært flere nedskytinger av missiler, eller nedslag i byen, det vet vi ikke ennå. Det kommer ulike meldinger.
Etter vel en halv time kommer det ny informasjon. Klokken 07.00 blir det bekreftet at det har vært flere eksplosjoner i Kyiv. Røyksøyler kan ses et stykke unna. Det viser seg at det er en elektrisitetsinstallasjon som er truffet.
HVILE: Noen av livvaktene klarte å få seg litt søvn under angrepet.
Klokken 07.50 kommer endelig signalet om at faren er over og de norske livvaktene kan trekke opp fra tilfluktsrommet. Nettavisene har meldinger om at nattens angrep var det mest omfattende på ganske lenge. Samtidig kommer det opplysninger om at flere personer er drept.
FAREN OVER: Livvaktene er på vei tilbake til rommet etter at flyalarmen er over. I tilfluktsrommet er det satt ut en tredemølle.
Forberedelsene før oppdrag
En uke tidligere: Sprengladningene er små, men det smeller likevel godt mellom husveggene. Livvaktene fra avsnittet trener på det som kan møte dem i Ukraina. Under denne øvelsen har de fulgt en av VIP’ene inn i det som skal være en militærleir. Mens de er der inne starter russerne et angrep missiler som slår ned i leiren.
En mann faller om og blir liggende på bakken. Han holder seg til det ene benet og skriker i smerte. Personen som er truffet er VIP'en som livvaktene skulle passe på.
ØVELSE: Livvaktene i øvingsområdet på Taraldrud utenfor Oslo før avreise.
Livvaktene trener på det nasjonale beredskapssenteret på Taraldrud i Nordre Follo kommune utenfor Oslo. Her skal mannskapet som snart er på vei til Ukraina øve på ulike situasjoner. Opplegget de skal gjennom denne dagen er tilpasset det de kan møte i Kyiv.
Den største risikoen er russiske missilangrep. Eksplosjonene kan være svært kraftige og forårsake alvorlige skader eller død hos menneskene som rammes.
Under denne øvelsen skal de trene på at det er nettopp det som skjer.
- Kraftig blødning i benet. Han må få hjelp så raskt som mulig, roper Brynhild samtidig som hun bøyer seg over mannen som er såret. Hun peker på teamleder Svein og ber ham om å hjelpe til med å få den sårede mannen inn i en av bygningene. Der inne utfører hun etter hvert livreddende førstehjelp på den sårede VIP’en.
- Vanligvis er den største trusselen ulike former for et direkte angrep mot VIP'ene vi skal passe på. Det kan også være aktuelt inne i Ukraina, men den største trusselen vurderer vi å være missilangrep. Vi må trene på å håndtere en situasjon som kan oppstå hvis vi blir rammet av et nedslag, forteller Jørgen.
Det er han som leder øvelsen.
EVALUERING: Instruktøren gir tilbakemelding etter en av øvelsene. Livvaktene har jobbet sammen i flere år og er samkjørte. Det meste fungerer slik det skal.
Livvaktene i laget er samkjørte og flere av dem har jobbet sammen i mange år. De har åpenbart høy kompetanse på sine fagfelt. Jørgen har ikke så mye å plukke på under evalueringen. Det går mest på små detaljer.
Hemmelig oppdrag
I Ukraina går oppdraget ut på å forberede forsvarsminister Bjørn Arild Grams besøk i landet, samt beskytte ham under oppholdet. Det er et krevende oppgave som også er omgitt av strengt hemmelighold. Kun noen få kjenner til besøksplanene.
Oppdraget skal løses i et krigsområde og involverer en rekke samarbeidspartnere fra ulike land. Delegasjonen som kommer til Kyiv er liten, men består blant andre av forsvarssjef Eirik Kristoffersen og en av statsrådens nære rådgivere. Forsvarssjefen får ikke beskyttelse fra PSTs livvakter, men han er en profilert person som kan trekke til seg ulike former for oppmerksomhet under besøket.
Gruppen som skal til Ukraina består av en gruppe livvakter, men det er hemmelig hvor mange de er. Det er en omfattende oppgave som skal løses. Mannskapet blir delt inn i to lag, Alpha og Bravo. Sammensetningen er ikke tilfeldig. De ulike livvaktene besetter posisjoner utfra sin kompetanse og ferdigheter. Noen er hovedansvarlige for sanitet, andre er sjåfører eller de har ansvaret for utstyr, våpen eller samband.
PÅ VEI INN: Kortesjen kjører inn mot hovedstaden Kyiv i kveldsmørket.
Planen er at Team Alpha skal kjøre inn fra Polen noen dager før besøket og etablere seg i Kyiv. De utgjør en såkalt forpatrulje og skal benytte pansrede kjøretøy som er fraktet til Warszawa fra Norge.
Turen til Kyiv er på over 800 kilometer og tar nærmere 15 timer medregnet grensepasseringen. Deretter skal Team Alpha forberede besøket av den norske statsråden, både i selve hovedstaden, men også i nærliggende landsbyer. Alpha skal også følge forsvarsministeren under hele hans opphold i landet som kommer til å vare i noen timer.
Statsråden skal ikke overnatte i landet. Det hadde gjort oppdraget enda mer krevende.
Team Bravo skal dra til Ukraina noe dager senere. De skal følge statsråden inn fra Polen. Denne gangen skjer det med tog. Under selve besøket skal de forsterke kollegaene i Team Alpha før de drar ut igjen med statsråden og hans delegasjon. Også reisen fra Ukraina skal skje med tog.
Intense forberedelser
Samtidig med at livvaktene trener og forbereder seg pågår det intense og omfattende forberedelser i andre deler av avdelingen. Det er mye som skal på plass før et slikt omfattende oppdrag kan gjennomføres i et risikoområde. En rekke søknader og dispensasjoner skal ordnes.
Det må lages evakueringsplaner, hoteller og andre steder livvaktene skal oppholde seg skal sikkerhetsklareres, utstyr og våpen må sjekkes og klargjøres. Det må i tillegg hentes inn ressurser og kompetanse fra andre miljøer som skal støtte PSTs livvakter under oppdraget.
Flere avlyser sine planlagte vinterferier. Familiene må vente. Telefonlinjene gløder mellom PSTs livvaktseksjon, hovedkontoret i Nydalen, departementer, ulike samarbeidspartnere i Norge samt norske ambassader, både i Kyiv og i flere av nabolandene.
- Det er livvaktene som er de synlige under oppdragene, men det er klart at vi er helt avhengig av andre ressurser i avdelingen som kalles Beskyttelse av myndighetspersoner (BMP) for i det hele tatt kunne gjennomføre noe som helst. Det legges ned et enormt arbeid av mange i forkant av oppdragene, også fra miljøer utenfor PST. For oss er Utenriksdepartementet svært viktige. Deres innsats må ikke undervurderes og er nærmest vital for oss som er i felt, sier Svein.
Inn mot Kyiv
Grytidlig om morgenen den 6. mars kjører en kortesje med fire kjøretøy mot den ukrainske grensen. Det er to i hver bil. En er sjåfør mens makkeren i passasjersetet svarer på samband og følger med på kartene. Team Alphas kortesje er tungt lastet med store mengder utstyr.
Det er kasser med sambandsutstyr, feltrasjoner, vann, førstehjelpsutstyr, våpen, ammunisjon, verneutstyr, samt kanner med hundrevis av liter med diesel. Kortesjen må ha nok drivstoff i reserve til å komme seg ut av Ukraina i en nødssituasjon. Tilgangen på drivstoff er ustabil. Ingenting kan overlates til tilfeldighetene.
MØTE: Livvaktene under et planleggingsmøte på den norske ambassaden.
- Vi må planlegge for alle mulige situasjoner og utfall. Vi kan aldri stole på at vi skal ha flaks eller få hjelp. Uansett hva som skjer må vi være i stand til å ta vare på oss selv og den eller de vi skal beskytte, forteller Jørgen.
Et stykke inn i Ukraina opplever livvaktene den første flyalarmen. Raske søk på nettet viser at det er observert russiske fly som kommer inn nordfra, men de er fortsatt et godt stykke unna. Svein bestemmer, i samråd med de andre, at kortesjen skal fortsette.
De kjører videre gjennom det flate og oversiktlige landskapet på brede motorveier omgitt av dyrkede jordbruksområder og små landsbyer. Det er ingen tegn til nedslag eller røyksøyler, men helt trygge kan de ikke være. Det ukrainske rakettforsvaret har vist seg å fungere rimelig godt, men under mange av angrepene er det noen av missilene som slipper gjennom.
Ved å følge de store innfartsveiene befinner de seg også på attraktive bombemål. Veinettet brukes av de ukrainske militærtransportene. Selv om angrep som oftest skjer om nettene, så er broer og trafikknutepunkt sannsynlige russiske mål, også i dagslys.
Befaring og sterke inntrykk
Vel fremme i Kyiv går de neste dagene med på å forberede besøket til den norske forsvarsministeren i samarbeid med den norske ambassaden. Alle stedene delegasjonen vil dra til blir grundig kartlagt og det legges mye ressurser ned i planleggingen. Hvilke tilfluktsrom ligger nærmest? Hva hvis lyset går i det de er innendørs og må finne frem i mørket? Hvor lang tid vil det ta å løpe fra bilkortesjen til et tilfluktsrom ved et eventuelt angrep?
Kjørerutene blir gjennomgått og det planlegges for alternativer hvis noe skjer. Det gjennomføres befaringer på sykehusene i nærheten for å finne ut hvilken kapasitet de har og hvor det er størst sjanse for å få god nok hjelp i en krisesituasjon.
Det er viktig for oss å få noen dager i Kyiv. En ting er forberedelsene, men vi skal også kjenne litt på stemningen i byen. Under oppdrag skal vi være i stand til å oppdage når noe er unormalt. Da må vi også forstå hva som er en normalsituasjon, forteller Svein.
Som en del av forberedelsene drar livvaktene til Butsja og Irpin utenfor Kyiv. Dette er byer som ble okkupert av russiske styrker i februar 2022 og var under deres kontroll i noen uker. Ifølge planen skal den norske delegasjonen besøke åsteder for krigsforbrytelser. Livvaktene oppsøker derfor steder der det tidligere var massegraver og kjører gjennom gater der det lå lik på fortauene.
De døde hadde skuddhull i hodet og hendene bundet bak på ryggen. Livvaktlaget drar også til en bydel med evakuerte boligblokker ødelagt av artillerigranater.
ØDELAGT: Ruiner i Irpin.
På det planlagte programmet statsråden skal gjennom står en fotoutstilling som dokumenter krigsforbrytelsene. Den må også besøkes av livvaktene på forhånd.
Bildene er sterke. Inntrykkene under dette besøket setter seg fast, nærmest som en klo i brystet på livvaktene. I disse småbyene sydet det tidligere av liv. Det var folk i butikkene, barna koste seg på lekeplassene og foreldrene deres fulgte kanskje med dem fra benker og balkonger. Her levde folk sine liv, men nå er det ingen her. Det er dødt.
Kun noen villhunder møter livvaktene idet de går inn mellom ruinene.
STERKE INNTRYKK: Fotoutstilling i Butsja.
Forpatruljen besøker også et minnested for falne soldater i Kyiv som en del av besøksforberedelsene. Unge menn i uniform smiler og ler mot dem fra portrettbildene festet på en murvegg. De yngste krigerne var i tenårene da de falt. Flere av livvaktene har gutter på samme alder hjemme.
- Det er brutalt det her, sier Svein.
- Det er klart det gjør inntrykk. Krig er grusomt. Det vi ser preger oss under et slikt besøk, forklarer han.
MASSEGRAV: Massegraven ved kirken i Butsja.
- Det blir viktig å bearbeide inntrykkene etter et sånt opphold. Vår oppgave er krevende i seg selv. Samtidig må det vi ser og opplever her også fordøyes på et vis, sier Jørgen.
Ukrainske samarbeidspartnere
Noe av det viktigste livvaktene gjør i forkant av et statsrådbesøk er møtene og dialogen de har med ukrainske sikkerhetsmyndigheter. Hva slags hjelp kan livvaktlaget få hvis noe alvorlig skjer? Hvor mange vakter vil ukrainerne selv sette inn under besøket? Vil de få bistand av uniformert politi til å rydde vei for kortesjen? Det er mye som skal på plass. Møtene drar ut i tid og dagene blir lange.
RESTER: En kosebamse på et utbrent bilvrak. Bildet er tatt utenfor Kyiv.
- Noen tror sikkert at denne formen for polititjeneste er avslappende og handler om å spasere sammen med statsråder på møter, kjøre fine biler, gå i dress, besøke restauranter med hvite duker, og bo på dyre hoteller. Det er veldig langt fra virkeligheten. Det er mer krevende enn som så, sier Svein.
- Hvorfor må Norge og PST sende egne folk til risikoområder ute i verden? Kan ikke det landet norske myndighetspersoner skal besøke selv ta seg av sikkerheten?
- Vertslandet har alltid ansvaret for sikkerheten til enhver besøkende, inkludert våre myndighetspersoner. På den annen side er det av og til slik at noen av landene vi besøker har kapasitetsutfordringer knyttet til sikkerhet generelt. For å ivareta en reisende statsråd på best mulig måte må vi derfor i større eller mindre grad håndtere sikkerheten med eget personell og eget utstyr, sier Svein.
Statsråden kommer
Fredag 10. mars: Toget fra Polen har holdt tidsskjemaet og kommer inn på jernbanestasjonen i Kyiv noen minutter over ni denne morgenen. Temperaturen ligger på rundt null grader, det er overskyet og kjølig. Om bord på toget er Team Bravo med Mads, John Espen og Magne. De har oppholdt seg sammen med den norske delegasjonen i en av togvognene.
MANGEL PÅ SØVN: Det ble en lang natt med toget fra Polen til Ukraina.
- Det ble lite søvn for oss om bord på toget siden vi var i beredskap. Riktignok kunne vi legge oss nedpå for å slappe av litt, men det ble med klær og utstyr på. Vi er jo i et område med krig og måtte hele tiden være klare til å håndtere en nødsituasjon. I ytterste konsekvens kunne jernbanelinjen, en bro eller selve toget bli truffet av et missil, utsatt for sabotasje eller bli angrepet. Da hadde vi kanskje bare hatt noen sekunder på oss til å få de vi skulle passe på i trygghet, hvis det i det hele tatt hadde latt seg gjøre. Da er det ikke tid til å lete etter våpen og utstyr, forteller Mads.
Livvaktene er forberedt på at enkelte i en delegasjon kan bli urolige. Det er ikke uvanlig. En reise inn i en krigssone kan skape ulike følelser det ikke er mulig å forberede seg på eller fortrenge.
- Hvis det skjer så snakker vi en del med vedkommende. Vi forsøker å fortelle på en god måte hva som venter og hvordan vi skal gjøre oppholdet så trygt som mulig for dem. Det virker ofte beroligende når vi forteller at vi har hatt en forpatrulje der inne over flere dager. De stoler veldig på arbeidet vi gjør og vurderingene PST tar når det gjelder deres sikkerhet, sier John Espen.
Et yrke som livvakt krever at man er villige til å sette seg selv i livsfare for å beskytte et annet liv, men det er også andre kvaliteter som kommer til nytte. Det å vise medfølelse, sette seg inn i andres situasjon og bekymringer, vise ro og omsorg, samt snakke med mennesker som er redde, kan også være med på å gjøre et oppdrag mindre risikabelt.
Personer i en delegasjon som er preget av frykt og redsel kan handle irrasjonelt og dermed utgjøre en økt fare både for seg selv og andre.
Det handler om å være et medmenneske. Selv statsråder og myndighetspersoner kan bli usikre og kjenne på negative følelser i et konfliktområde. Da skal de få omsorg og tas vare på.
- Folk reagerer forskjellig på å være med livvakter fra PST inn til et konfliktområde, som her i Ukraina. Den type krigføring som skjer her utøves av en avansert krigsmakt. Angrep fra luften kan skape voldsomme ødeleggelser. Det kan naturligvis virke skremmende med stadig ulende flyalarmer og den usikkerhet som råder i Kyiv nå. Det må vi være forberedt på, sier Svein.
Besøket i Kyiv
På perrongen denne morgenen møtes Team Bravo og den norske statsråden av ukrainske sikkerhetsvakter, ukrainsk militærpoliti og kollegaene fra Team Alpha. En del presse, både norsk og utenlandsk, er også til stede.
Idet forsvarsministeren setter seg inn i et av de pansrede kjøretøyene går flyalarmen på nytt. Det kommer ingen spesifikke meldinger om hva som eventuelt er på vei, så Svein tar en beslutning om at delegasjonen skal flytte seg raskt til Hotel Intercontinental i nærheten. Der er det et forholdsvis sikkert tilfluktsrom, som livvaktene befarte under forkontrollen. Kortesjen setter raskt kursen dit. Ukrainsk politi rydder vei med blålys og sirener.
En time senere er det ennå ikke meldt at faren er over. Svein står utenfor hovedinngangen til hotellet og kan fortsatt høre ulingen fra luftvernsirenene. Nok en gang har det kommet meldinger om at russiske bombejagere har tatt av fra en flybase i Belarus og er på vei sørover, men det er ikke meldt om nedslag.
Svein snakker med sin kontakt i den ukrainske sikkerhetstjeneste og får beskjed om at det skal være forholdsvis trygt for statsråden å gå utendørs. Svein deler den vurderingen. Ukrainerne rapporterer at dette trolig kun er bombefly på treningstokt. Snart kommer det et signal om at alarmen er avsluttet og noen minutter senere går Bjørn Arild Gram ut av hotellets hovedinngang.
HEDRET DE FALNE: Bjørn Arild Gram og Volodymyr Havrylo legger ned blomster over falne ukrainske soldater. I bakgrunnen følger en av livvaktene med på det som skjer.
De norske livvaktene holder seg rundt den norske statsråden mens han beveger seg ut fra hotellet. Sammen med den ukrainske viseforsvarsministeren Volodymyr Havrylo går Gram først mot The Wall of Remembrance of the Fallen for Ukraine. Det er et slags minnested for falne soldater langs Trohsvyatitelska Street.
Det blir gripende og statsråden legger ned blomster for å hedre de døde. På veien dit går de over torget foran Sankt Mikals-katedralen der vrakene av russiske stridsvogner står oppstilt.
Deretter er det et besøk i Sankt Sofia-katedralen hvor det gis en omvisning før delegasjonen drar for å treffe Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og forsvarsminister Oleksij Reznikov. I disse møtene lover Gram at Norge fortsatt skal gi militær støtte til Ukraina og vil bidra med luftvern. Det innebærer to komplette NASAMS-ildenheter.
Under slike møter kan vi slippe opp litt siden vaktholdet rundt de ukrainske lederne er såpass omfattende, men ikke mer enn at vi hele tiden må være standby. Vi har folk i bilene og er klare til evakuering. Selv om vaktholdet er godt her så er dette attraktive bombemål. Alle livvaktene følger med og gir beskjed over sambandet hvis de oppdager noe unormalt, forteller Jørgen.
Etter at møtene er ferdige drar delegasjonen ut av Kyiv sentrum og besøker områder som har vært rammet krigshandlinger. Forpatruljen hadde tidligere vært på befaring i flere av disse områdene, men underveis blir det også bestemt å oppsøke et sted som var ukjent for de norske livvaktene.
MØTE: Bjørn Arild Gram møter sin ukrainske kollega Oleksij Reznikov.
Endringer dukker alltid opp underveis og det må vi være forberedt på. Besøket i Butsja ble avlyst på grunn av tidspress. De dro i stedet til et område der det sto noen utbrente russiske stridsvogner. Her fikk vi støtte av ukrainsk militærpoliti som foretok en ytre sikring. Besøksstedet var like ved en trafikkert vei, men med støtte av ukrainske militære så mente vi det var greit.
Vi dro også dit med en egen forpatrulje. De meldte at det virket forsvarlig og da godkjente vi denne nye programposten, forteller Svein.
Avtalen med pressen
Både TV2 og NRK har journalister i Kyiv som fulgte delegasjonen under besøket. Denne dagen hadde PST med en egen kommunikasjonsmedarbeider som også fungerte som pressekontakt. I tillegg skulle PST sørge for at det ble tatt bilder av både forsvarsministeren og forsvarsjefen under besøket. Bildene skulle sendes fortløpende til Norge og ble spredt til medier som ikke selv var tilstede.
DIALOG: Svein og lederen for de ukrainske sikkerhetsvaktene under besøket.
Avtalen med journalistene var at besøket ikke skulle offentliggjøres før statsråden var ute av Ukraina morgenen etter besøket.
Den avtalen ble det ikke mulig å overholde, noe som ikke var overraskende. Mot slutten av besøket offentliggjorde Volodymyr Zelenskyj hvem han hadde hatt møter med gjennom sosiale medier, og da var det naturligvis vanskelig for NRK og TV2 å holde noe tilbake. I løpet av et par minutter var nyheten spredt i de fleste norske medier. Det gikk greit, men det ble litt ekstra styr for oss når det skulle håndteres midt under et feltbesøk. Det er samtidig en del av jobben vår. I dette tilfellet måtte vi vurdere om sårbarheten ved presidentens offentliggjøring av statsrådens tilstedeværelse i Ukraina, ytterligere ville forsterkes ved publiseringer i norske medier, sier Svein.
Dagsbesøket over
Utpå ettermiddagen drar Bjørn Arild Gram til den norske ambassaden for en kort mottakelse før den norske delegasjonen kjøres ned til jernbanestasjonen. Team Alpha tar farvel mens livvaktene fra Team Bravo blir med om bord. For Mads, John Espen og Magne venter nok en urolig natt med lite søvn på vei mot den polske grensen.
Heller ikke for Team Alpha er dagen over. Til tross for at det er fredagskveld skal utstyr pakkes og klargjøres for hjemreise til Norge noen timer senere. Middagen blir, som så mange andre kvelder, en av Forsvarets feltrasjoner på hotellrommet. De fleste serveringssteder stenger klokken 21.00.
Hvis vil blir her litt lenger så har jeg snart vært igjennom alle middagsvariantene. Det er fortsatt noen av fiskerettene jeg ikke har prøvd, sier Espen med et smil.
MIDDAG: Livvaktene tar seg en matbit etter endt oppdrag.
Lørdag morgen klokken 04.00 er det vekking. En time senere kjører den norske kortesjen ut av et mørklagt Kyiv. Neste stopp blir Warszawa der bilene skal parkeres en gang utpå kvelden. Under kjøreturen holder Svein og Jørgen tett dialog med kollegaer og ledelsen hjemme i Norge.
Et nytt besøk til Ukraina er allerede under planlegging. Det er svært viktig at vi deler erfaringer med det andre avsnittet som snart skal ned. Det kan også være at noen av dem som var med på denne turen blir med, sier Jørgen.
Vel over grensestasjonen og inne i Polen stopper kortesjen for å fylle de siste literne med diesel fra plastkannene. Det holdt med god margin. Ingen av kjøretøyene måtte fylle drivstoff inne i Ukraina. De trengte derfor ikke bruke noe av den beholdningen som ukrainerne sårt trenger selv.
Etter nærmere en ukes opphold i et land i krig var det greit å komme seg ut i god behold.
DIESELFYLLING: I snødrevet tømmes de siste plastkannene med diesel like etter at kortesjen har kommet inn i Polen.
Vi er slitne, men likevel fornøyde etter nok et vellykket oppdrag. Det er nesten trivelig å stå her i vinden og snødrevet med dieselkannene. Det er kaldt og vått, men vi har en god følelse. Det har gått bra med alle. Vi gjorde det vi skulle, vi løste det sammen og vi gjorde det på en god måte, forteller Brynhild.
Etter en middag, et evalueringsmøte på hotellet i Warszawa og litt søvn, er det klart for en etappe til Norge med fly. Til sist skal utstyret så fraktes fra Gardermoen til livvaktenes hovedkvarter i Oslo for vedlikehold og kontroll.
Sent søndag kveld er oppdraget omsider over. For livvaktlaget venter noen fridager før det bærer rett på nok en helgevakt for de fleste av dem.
Det er sånn det er, forteller Brynhild. – Det er en krevende jobb, men man kjeder seg aldri. Jeg ville ikke byttet det ut med noe annet. Jeg elsker det, sier hun med et smil.
For avsnittet er nok et utenlandsoppdrag avsluttet. Livvaktene tar farvel med hverandre før de drar hjem til partnere, ektefeller og barn.
Familiene har ventet. Savnet er der alltid.
Det blir godt å komme hjem til dem.