Grenseløs terror

Det er satt inn tiltak for å hindre radikalisering og avdekke planer om å delta i eller rekruttere personer til terrororganisasjoner. Straffeforfølgning på dette området er en viktig del av den forebyggende innsatsen. Jo tidligere vi er ute, dess større sjanse er det for at alvorlige terrorhandlinger avverges.

Fremmedkrigere fra Norge

Konsekvensen av at personer radikaliseres og reiser til andre land som fremmedkrigere kan få et fatalt utfall. I tillegg til å risikere eget liv og helse, vil den enkelte kunne bli straffeforfulgt. Naturlig nok er pårørende bekymret for sine nære som utsetter seg for fare. Men det norske samfunn har også med rette grunn til å være bevisst faren en person kan utgjøre her hjemme dersom en fremmedkriger returnerer etter å ha knyttet seg til en terrororganisasjon. Forklaringene vi får i avhør og i retten gir oss fakta og svar på en del spørsmål som gjelder radikaliseringsprosesser og hva som gjør at noen velger å reise ut som fremmedkriger. 

Hva med alle som ikke kommer hjem igjen? Hva vet vi om det de har foretatt seg? Hvilke handlinger har norske borgere vært med på og hva har det gjort med samfunnet og befolkningen i det landet de har vært i? 

Noen av straffesakene vi etterforsker gir oss visshet om hvilke alvorlige forbrytelser norske borgere er delaktige i utenfor Norge. Det finnes flere konkrete saker der en person tilknyttet en terrororganisasjon er mistenkt for å ha gjennomført selvmordaksjoner. Tre slike tilfeller er etterforsket av PST og henlagt i løpet av det siste året.

21. september 2013, Kenya

En 23 år gammel norsk statsborger fra Larvik i Vestfold, deltok i en terroraksjon på kjøpesenteret Westgate Mall i Nairobi. Han og tre andre gjerningsmenn stormet kjøpesenteret og skjøt personer som befant seg inne på senteret. Til sammen ble 67 personer drep og over 200 skadet. Politiets aksjon mot terrorangrepet pågikk over flere dager og resulterte i at alle gjerningsmennene ble drept. Gjerningsmennene var tilknyttet terrororganisasjonen al-Shabaab. Saken har vært etterforsket og identifiseringsarbeidet har vært omfattende. Saken henlegges på grunn av mistenktes død. 

18. mars 2014, Somalia

I byen Bulo Barde ble det kjørt en bil full av sprengstoff inn i et hotell der militært personell befant seg. Etter at bilen ble sprengt gikk bevæpnede terrorister inn i området og fortsatte angrepet. Det er usikkert hvor mange som ble drept i angrepet, men det er anslått at over 25 menneskeliv gikk tapt. PST har gjennom etterforskingen avdekket at en 60-åring fra Halden i Østfold var med på terroraksjonen. Han var tilknyttet terrororganisasjonen al-Shabaab. Saken henlegges på grunn av at mistenkte døde under angrepet. 

2. juni 2014, Irak

En lastebil med sprengstoff ble kjørt inn mot et militært kontrollpunkt ved Meshada i Nord-Baghdad. Både sivile og militære ble drept i selvmordsaksjonen. Det er utfordrende å fastslå med sikkerhet hvor mange som ble rammet, men det finnes opplysninger om at fire sivile og fire soldater ble drept og at ytterligere fem soldater ble alvorlig skadd. Etterforskingen har avdekket at gjerningsmannen, en småbarnsfar bosatt i Oslo, hadde tilhørighet til terrororganisasjonen ISIL. Saken er henlagt på grunn av mistenktes død.

Krevende etterforskning

Etterforsking av slike saker er krevende. En del av etterforskingen kan innebære å avdekke om det foreligger planlagte oppfølgende terrorangrep og iverksette avvergende etterforsking. Det er viktig å kartlegge eventuelle nettverk og knytninger til Norge eller andre land. Etterforskningen skal forsøke å avklare hvem som er den mistenkte gjerningspersonen. Identifiseringsarbeidet er ikke alltid enkel når dødsfall skjer som følge av en eksplosjon eller personen av andre grunner kun kan identifiseres med avansert teknisk utstyr. I krigsherjede områder vil muligheten for å sikre tekniske bevis være minimale. Vi står overfor ganske andre utfordringer enn under tilsvarende forhold om en slik hendelse skjedde her i Norge. Etterforskningen skal lede til et svar på hvorvidt handlingen er begått av personer som har tilknytning til en terrororganisasjon. Det betyr som regel at både avhør av familie og omgangskrets samt gjennomgang av beslaglagt materiale må gjennomgås og analyseres. Det gjennomføres undersøkelser av den mistenktes bakgrunn og historie, spesielt den siste tiden forut for tidspunktet da terrorangrepet fant sted. Vi søker også informasjon som kan bidra til å avdekke hvilke faktorer som ligger bak radikaliseringen til gjerningspersonen.

Internasjonal forpliktelse

PST skal bidra til å forebygge terrorangrep på norsk jord. Vi er internasjonalt forpliktet, blant annet gjennom FN resolusjon 2178 som ble ratifisert høsten 2014, til å bidra til å forhindre terror på tvers av landegrensene.

Tre borgere har innenfor et relativt kort tidsrom begått terrorhandlinger i andre land som har kostet minst 105 mennesker livet. Hvilken innvirkning slike handlinger har på de samfunn som rammes bør være lett å forstå for oss. Det er ikke så mange år siden Norge ble rystet av uforståelige og grusomme terrorhandlinger.

Dagens trusselbilde tilsier at behovet for en felles innsats er stor.  Muligheten for å lykkes ved å benytte etterforsking som et aktivt virkemiddel er åpenbar. Vi har tatt initiativ til en felles innsats med oppstart denne høsten. En styrket samlet satsning på etterforskning fra politiet og PST og en målrettet bruk av terrorbestemmelsene er et viktig og fornuftig tiltak for å forebygge terror.   

Innsatsen for å forebygge radikalisering og bidra til å hindre personer i å begå terrorhandlinger pågår daglig. PST, politiet og hele vårt samfunn har en viktig jobb å gjøre for at vi alle skal kunne leve i trygghet og sikre vårt demokrati. Vi må aldri tåle terror uansett hvor det skjer eller hvem som rammes.