Barn i ISIL-kontrollerte områder

100 reisende

Rundt 100 menn og kvinner med tilknytning til Norge har reist til konfliktområdene i Syria og Irak for å slutte seg til ISIL og andre terrorgrupper. I tillegg oppholder nå flere enn ti barn av Norges-tilknyttede syriafarere seg i de aktuelle områdene. Erfaringene barna utsettes for kan komme til å påvirke trusselbildet senere.

Generelt kan vi si at innrullering av barn og unge i væpnede grupper gjennomføres i relativt stort omfang i Syria og Irak. Både ISIL, Jabhat Fatah al-Sham (tidl. Jabhat al-Nusra), Den frie syriske hær (FSA) og ulike sjiamilitser rekrutterer barn og unge. Barn har også tidligere vært en del av andre regimers strategi og blitt brukt til propagandaformål.

Omfanget av bruk av barn

ISILs bruk av barn er imidlertid av et omfang vi ikke tidligere har sett. ISIL bruker barn av syriafarere, i tillegg til lokale barn, aktivt i sin propaganda. Propagandaen omhandler alt fra Kalifatets statsbygging til gjennomføring av ulike former for vold. Barna deltar både direkte i voldshandlingene som vises i propagandaen og er tilstede som tilskuere. Dette gjelder også svært små barn. 

Utdanningssystemet er en del av ISILs statsbyggingsprosjekt og er dessuten en viktig arena for rekruttering og indoktrinering. Læreplanen er sterkt fokusert på religiøs ekstremisme. Familiemedlemmer skal også måtte delta i indoktrineringen av barn. På den måten blir barna også eksponert for ISILs ideologi av de personene som de i utgangspunktet står nærmest. Barn blir dessuten tidlig indoktrinert i treningsleire, hvor de instrueres i ISILs versjon av shari’a, blir følelsesmessig avstumpet når det gjelder vold og trenes i ulike typer operative ferdigheter.

Cubs of the Caliphate

Disse barna kalles «Cubs of the Caliphate» og skal være både lokale barn og barn av syriafarere. Tilgjengelig informasjon indikerer at barn og unge i kalifatet blant annet brukes som angivere, predikanter, soldater, bødler og selvmordsbombere. ISIL skiller ikke nødvendigvis mellom hvilke oppgaver barn/unge og voksne har i konflikten. I tillegg til den eksplisitte indoktrineringen, vil barna også implisitt eksponeres for vold og ekstremisme gjennom opplevelser i hverdagslivet i ISIL-kontrollerte områder. Barna vil dessuten bli påvirket av å vokse opp i en krigssituasjon.

Retur til Norge

Barnas utstrakte eksponering for vold og ekstrem ideologi vil kunne påvirke deres fysiske og psykiske helse, både på kort og lengre sikt. Flere av barna som nå oppholder seg i Syria og Irak vil ha juridiske rettigheter i Norge ettersom de har foreldre med tilknytning til landet. PST mener at det norske samfunnet må forberede seg på at disse barna en dag vil komme til Norge, også som norske statsborgere. I tillegg er problemstillingen generelt også aktuell med tanke på andre barn som kommer uten noen tidligere tilknytning til Norge, som har gjort seg tilsvarende erfaringer i samme eller andre konfliktområder.

Erfaringer fra konflikten

Barn kan også gjøre seg erfaringer under reisen til Europa og Norge som potensielt medfører traumer. Disse barna kan komme som for eksempel asylsøkere med og uten familie, kvoteflyktninger eller på familiegjenforening. Fellestrekket for de nevnte barna er at de kan ha vært utsatt for svært store belastninger. Det er derfor grunn til å ha et godt apparat tilgjengelig når de ankommer Norge. Relevante aktører kan høste erfaring fra det løpende arbeidet som gjøres for andre barn og unge som har hatt traumatiske opplevelser. 

Samarbeid med kommuner og lokalt politi

Behovet for tett samarbeid og dialog mellom PST og den enkelte kommune og lokalt politi er fremhevet i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme av 2014. Her fremgår det blant annet at «Det er behov for mer kunnskap, mer samarbeid og bedre koordinering av arbeidet på området. Innsatsen må styrkes på tvers av fagområder og samfunnssektorer.» Ved å sikre formidling av relevant informasjon til andre forebyggende aktører vil PST i fremtiden bidra til at mulig sårbare og utsatte barn av syriafarere med tilknytning til Norge og andre barn som har oppholdt seg i ulike konfliktområder fanges opp så tidlig som mulig av norske myndigheter. På denne måten kan vi arbeide for at barna møtes med relevante tiltak.